Den  Første Vinterdagen 14 oktober

Malt av Mona Kathrin Berge

Den kan se sånn ut, både med høstløvet på trærne, 

og med gylden gjenskinn av løvet som spor av en"gammel årstid"

 med overgang inn i vår nye årstid vinteren,

med nysnø og isroser på vinduer og med de første frosne fingertupper.

Vinterdagen sier vi gjerne når gradene

synker under null, eller lavere....men dagen heter Calixtusdagen på 14 oktober. Dagen fikk navnet sitt etter pave Calixtus rundt 200 - tallet som led martyrdøden på denne dagen 222.

Primstaven blir på denne dagen nå snudd rundt på vintersiden for vinterhalvåret 

der første symbolet er Votten. Denne dagen kalles og for Vottedagen. 

Primstaven eller messestavens symboler  har sitt grunnlag

 fra førkristen tid men har tilpasset den katolske kalenderen 

som har over flere merkedager av andre helgener. 

Votten eller hansken som symbol viser paven sin identitet, men bedre symbol for frosne fingre er jo votten.. 

Mens vi andre som følger den gregorianske kalenderen

 har  kanskje  krysset av på den forrige kalenderen 

når den første frostnatta var....og hvordan været var, opp gjennom årene.....

Værtegn

Sånn været er den 14 oktober blir vinteren sies det.

En grønnlig himmel da dukker frosten snart opp.

Dersom det ble snø før låvedøra lukkes på høsten, kan en vente seg en tøff og hard vår.

I førkristen tid ble det holdt høstblot under vinternatta, en ofring for Frøy.

Et lånt ordspråk: "I vinternatta skal alt være i hus for mann og mus"

Vi henter gledelig frem de hjemmestrikkete Selbuvottene,

 de vaterte Polvottene, de gamle Skinnhanskene 

som duger i år også, eller de forete arbeidshanskene......

som ligger godt gjemt i skuffer og gamle kister...

Vi vet jo at vinteren kommer,

 men vet ikke akkurat når og hvordan....

                         Vintersolverv i Capricorn Stenbukkens tegn 

22 Desember er natta ved Vintersolverv mørket vender og da solens makt får en ny kraft,- går vi over i Stenbukkens tegn. Tidlig var sumererne og babylonerne interessert av stjernetegn, og Stenbukken ble kalt for Geitefisken.

I gresk mytologi var det geiteguden Pan som en dag ble angrepet av Tyfon som var de greske guders store fiende. Geita måtte dykke ned i Nilen og der ble halvparten av geita forvandlet med en fiskehale.
Vintersolverv og Stenbukkens tegn overlapper hverandre og foregår akkurat da natta er på sitt mørkeste og er den lengste natta i året,- og dagen er på sin korteste med minst lys i året, men vinteren fortsetter litt ennå......   

Vi blir minnet på jordens bane rundt sola og alle våre årstider. Den nordlige halvkule vender seg bort fra solen under Vintersolverv. Noe avsluttes og noe nytt kommer oss i møte. Mørketida er ved sin slutt, og en ny gjenfødelse av den lyse dagen åpner opp....mer og mer for oss.

Stenbukkens stjernetegn  eller Julegeita og Vintersolverv overlapper  22 desember. Videre tar lyset med seg en ny start til oss...... et nytt år med nye stjernetegn etter 19 januar. 

                     MISTELTEIN  MISTEL MISTELTEN 

                                      hører vel Desember til 

                                    latinsk navn: Viscum album

Ikke et hverdags syn. Ble helt  betatt og mistet pusten av magien; Misteltein, Mistelten, Mistel, latinsk navn Viscum alba. Og jeg fant et mangfold av denne magien på vakre Jeløya Moss søndag.... Veksten er et frø som fester seg i barken på løvtrær, lønn, lind, eik, og får sin næring den behøver fra treet, en skikkelig parasitt, Carl von Linne har gitt den navnet. Totalt fredet i Norge og Sverige. Store tett voksende klaser med grågrønne blad og glinsende hvite bære på vinterstid. 

 

På nakne greiner ser vi dem lett.... denne magien. I antikken var den et fruktbarhets rituale. Om et barn ble født i måneskinn under mistelteinen ble hen klokt og fikk synske egenskaper sies det. Keltiske prester var både munker og anvendte den i medisin mot epilepsi også var den hellig. Kun prester kunne også høste mistelteinen som et rituale, ellers mistet den sin magiske kraft. 

                                                         

Det sies at; at en jomfru skulle legge et hvitt laken under treet ved høsting av mistel for ikke at den skulle miste sin helende kraft. I nordisk mytologi kjenner vi til historien om Loke som hentet en pil av misteltein og ba Balders  blinde bror Hod skyte Balder for å hedre han. Balder  ble drept av en pil av mistel. I jula er det mest kjent for oss; å bli kysset å bli kysset av sin utvalgte under mistelen som henger i døråpningen,- bringer lykke, som igjen er aner fra de gamle fruktbarhets ritualene....

 

Jeløya i Moss kommune har mistelteinen hengende akkurat der folk ferdes..... Helt magisk........og grunn til å miste pusten........

               Mikkelsmesse 29 september, tanker rundt mennesker, dyr og tro 
og erkeengelen St. Mikael  til minne

Mikkelsmesse har vært en hellig tid både i Norge og Sverige fra rundt 1770,  og i Europa og andre land . Mest i forbindelse med Høsttakkefesten i vår moderne tid. Vi kjenner Thanksgivingsday i USA som er en nasjonaldag. En takk til markens grøde. Markeder med frukt og grønnsaker og innhøsting av kornet er tradisjoner.

Min egen dekorasjon som stor takk til naturen. 

St. Mikael er en av de fremste englene og budbærer mellom Gud og mennesket. Mikkelsmesse er en gammel katolsk festdag lik som St. Hans og Olsok. Middelaldermennesket hadde frykt og redsel ved mikkelsmessenatt da erkeengelen St. Mikael hadde stor makt over menneskets liv og død, og som er himmelens beskytter.  Og kjemper  gjør han mot den falne engelen Lucifer som  betegnes som en drage i kristen tro. 

Foto ( av Mona K Berge)

Statuen av St. Mikael og Dragen i Kyrkgatan, Mora er laget av kunstneren Per Nilsson- Øst ( 1918 - 2012) fra 1980

            Mye å bemerke seg rundt Mikkelsmesse.                        

Sauene og kyrene og all budskapen ble hentet ned fra setra og inn under tak og fjøs, for snart var det  tid for slakting.

Tjenerne på storgårdene fikk nå endelig fritid og begav seg på flyttefot mot nye arbeidsøkter, men de som ble, fikk trolig ofte mer hardt arbeide og like lite fritid.....i tidlige dager.... 

Bildet over viser en reproduksjon av den svenske kunstneren Hildegard Thorell ( 1850 - 1930), tittel: " Hemferd från fedboden, Orsa"

Husdyra skulle være i hus ved Mikkelsmesse, 

Foto er kun  illustrasjoner( av Mona K Berge)

Om man gikk ut på natta kunne en se alt det gale som var forespeilet seg dette kommende året.

Varsling av vinter og snø berodde på hvor mange dager med rim det hadde vært før Mikkelsmesse, for like mange dager med rim ble det da etter 1. mai året etter, som var ved gaukmesse.

Bildene over viser forfatter Selma Lagerløfs hjem Mårbacka Sunne, som har sin årlige  eplefestival. 
I folketroen var det stor markering med festen for innhøsting denne tiden. Sanking av kornnek, dyrkede blomster skulle benyttes og forskjønne og grønnsakene skulle opp av jorden.

Primstaven viser  en vektskål som veide og avgjorde menneskets skjebne rundt denne skjebnesvangre merkedagen Mikkelsmesse.

Viktig å la seg også bemerke: At bærplukking er anbefalt over,  tida rundt mikkelsmesse, da man sa i Gammeltida:" At mikkel hadde pisset på bæra. "

 ALVEDANS I SKOGEN

                                     Hekseringer eller alvedans er det i følge gammel overtro, 
                                             når du ser sopper som vokser i en sirkel. 

                                                       

Det kan være en sammenhengende ring eller buede former og linjer.
Det er alvene eller "elvefolket" som har danset akkurat der,  på natterstid.
 En overtro som forteller  om mystikken som  at heksenes også har hatt sitt stevnemøte rett der du vandrer i egne tanker......

              En forklaring på fenomenet: Det er vanskelig å endre vekstforholdet i skogbunnen fordi fuktighet og næringsfattig jord bevarer soppenes celletråder som vokser like fort opp. Dette er mest vanlig å se akkurat i soppetiden hvor vi leter etter "skogens gull" kantarellene.                                             

For  jeg er ikke i tvil om at alvefolket har danset sin nattedans for meg for å vise tegn på å bevare skogens hemmeligheter.......Når så du en ring etter en alvedans sist..........

                      St.Hans Midtsommer Solsnu

St.Hansnatta har sine magiske egenskaper tilbake til vår folketro. Og mytene lever ennå blant oss. Urtene hadde sine sterke legende krefter og markeringen med Solsnu og midtsommer var en tidlig hedensk markering. 

 Jonsok   kjennetegner  døperen Johannes sin fødselsdag 24 juni som den katolske kirke har tatt til seg som en høytidsdag.

Men magi og myter er nedarvet tradisjon under St. hans og Midtsommer. Å plukke 7 - 9 ulike markblomster for en jente for så å legge de under puta si, for så ville den fremtidige kjære utvalgte vise seg i drømmen på St. Hansnatta. Utsagnet som mang en jente i oppveksten har hørt gjennom utallige år av sine mødre, tanter og bestemødre.

Naturen og åkeren og jorda skulle også vekkes til live på den lyseste tida. Husfrua på gården i gammeltida skulle plukke seg kornaks fra jordene sine på gården og binde de med markblomstene fra engene, samtidig som det synges en hyllest til livet og den lyseste natta. 

Symbolet på selve livet, mangfoldet, frodighet, skjønnhet, må jo markblomstene selv være, sånn vil de alltid være etter mine forventninger og min sannhet. 

Svenskene feirer Midsommaren større enn i Norge. Det er en rød merkedag som feires med sildebord, dill og ferskpotatis og godt drikke i lag med familie og venner. I tettsteder og bygder synges og spilles og danses det rundt maistången som er symbolet for fruktbarhet og liv. Samhørigheten og gleden er stor når bygda sammen har laget sin egen maistang, selvfølgelig er den pyntet med bjørkeløv og markblomster, og folket er pyntet i sine nasjonaldrakter, og ha en midsommarkrans på hodet er helt vanlig.                                       

Flere ringer dannes rundt maistången og man danses i ulike retninger, og ringene symbolisere jorden som snurrer rundt solen, i den lyseste sommernatten ved solsnu. I Danmark tennes det bål på strendene og i toppen skuer en heks, som hyler når flammen sluker henne, tradisjon tro for å holde ulykke og dårlige kår på avstand. 

Tror nok hver og en av oss kjenner og har kjent på magien rundt i naturen  denne lyseste tida. Hva den gir oss av goder og opplevelser når vi tar vare på mytene og tradisjonene, .... feiringene, dansen og gleden og undring og beundring med din egen bindte midsommarkrans av 7 ulike sorter markblomster.

Bind deg ein blomekrans, 
kom så til leik og dans,
 fela ho let no så vakkert i lund...
 sitt ikkje sur og tung, 
syn at du og er ung,
veks fri som fagre lyng, 
dans no og syng.. 

(ukjent forfatter)

                           Glad Midsommar og God Midtsommerfeiring 

  BESØKTE EN  HELSEKILDE PÅ 13 JUNI                                                   TREFOLDIGHETSAFTEN i Kellebacken Blomskog

 Tradisjonen på 13 juni er å ta et besøk til en Helsekilde der vannet har retning og renner mot nord. 

Drakk av det klare kalde rennende vannet for å nytte meg av de tre trefoldighetskraftene, for å oppnå god sunn helse, for å holde alt ondt og sjukdom borte, å for ønske gode relasjoner i fremtiden.

Helt klart at alt ondt rant bort med helsekildens sildrende bevegelser mot nord.

Nyperoser og bregner ble gitt tilbake som stor takk til den hellige kilden.

Det er fortalt at helsekilder og healende kilder ofte er å finne nær kirker og langs med vandringsleder og hvor pilgrimmer har ferdet gjennom tidene. Og tilbake i tiden ble helsekildene pyntet med bjørkeløv som offergave omkring kilden.

Men i dag er de sjeldne  å støtte på, for enten har de tørket bort eller betydelige kilder er mulig lagt i rør........som er en helt annen historie.......