Vintersolverv 21.12.2021 kl. 16.59

Sola snur sier vi og det blir lysere, 
men det er den korteste dagen og lengste natta.
Sola står lavest på himmelen under ekvator

LYSFENOMENER i ulike former holder mørket borte

Sola danses frem under  Vintersolverv

 MEN det var den farligste natta da Vetten LUSSI ( opprinnelig etter djevelen Lucifer) som betyr den lysende...

LUSSI med sine onde makter passet betraktelig på at skikkene og tradisjonene  til den kommende jula ble overholdt av alle denne dagen...

OM spinninga og treskinga og bakinga og brygginga ikke var i gang og arbeidsfolket lot redskapen sin hvile ja da dro ho LUSSI over hustakene med trollpakket sitt....

Og som skremmende ansikter viste de seg på vindusrutene og glassrutene i stall og stue som et forvarsel til storbonden og gårdsfolket hans.. Dyra kunne bli skadet og  misfoster bli født, og dårlige magre kår og lite korn lovet for året som de stod foran...

DERFOR BLE DET MALT TJEREKORS PÅ LÅVEDØRER OG RISSET INN KORS OVER DE FLESTE DØRKARMER...

MEN DET VAR LYSET SOM GAV SIN BESKYTTELSE

Helleristningene av et solhjul fra Dalsland var mulig risset inn som symbol for dyrkelse av Vintersolverv.

GOD VINTERSOLVERV GODTFOLK I STALL OG STUE 

DAME DE ELCHE Lady of Elche

Alicante Spania

Damen fra Elche

Er en Iberisk byste hygget i kalkstein som viser å være fra rundt 500-300 f.Kr. 

Er 56 cm. høy med et hull på 18 cm. som er hugget inn i bakre del av skuldre/ rygg.

Funnet gjort i LA  ALCUDIA på et arkeologisk sted sør for Elche i 1897.

Den originale bysten befinner seg på det nasjonale arkeologiske museet i Madrid.

Hvem var du Dame de Elche?

Hvordan kom du deg dit ? Det var i antikkens oldtid når du ble hugget i kalkstein av dyktige håndverkere som det er umulig å vite navnet på i dag.

Vakre kvinne. Hva var grunnen for at du med din skjønnhet og estetiske uttrykk i et hodeplagg  som minner om  bruk til  en seremoni, ble hugget slik som du viser deg for publikum på arkeologisk museum i Madrid. Og hvordan har det seg at du med din verdighet og utstråling  er  plassert i rundkjøringen i EL -  ALTET og i parken i sentrum av ELCHE.

Kunne det være at du hadde makt og posisjon i samfunnet, og var en viljesterk person.
Var samfunnet på din tid annerledes og så på kvinner som likestilte med menn, eller hadde din tids kvinner  mer makt. 

Var du din tids Madonna eller hadde du status som fruktbarhetssymbol som Venus fra Willendorf. 

  Kvinnen fra Willendorf fra paleolitisk tid

 25 000 år gammel er 11,1 cm i kalkstein og er et ikon for den tidlige kunsten.

Eller var du en  kvinne med blå øyne som reiste tidlig ut før folkevandringene fra Norden og hadde med alt du eide i din flettet kurv av never. 

Mulig du var først ute på et tidlig tidspunkt før våre folkevandringer,  mens underfolkevandringen dro enkelte vikingkvinner  mot vinlandet for å selge sine varer, smykker og håndverk  som handelsreisende.

 I  Norden hadde vikingkvinnene stort ansvar og økonomisk og politisk makt på sin familiegårder mens mennene var på reise. 

Runesteiner forteller om minnesteiner til  flere ti talls mektige kvinner, og vi kjenner jo til Osebergdronningen fra Vestfold her  hjemme i Norge som levde rundt ( ca. 800 e.Kr.)

Men hvilke tanker bar du på i ditt daglige liv frem til din siste dag,  jeg velger å tro du viste omtanke, hadde kunnskap og styrke, medmenneskelighet og respekt........

 at tiden i mellom deg og meg var preget av ærgjerrighet, maktmisbruk og krig og at kjønnsdiskriminering har visket ut veien du staket ut for det sterke kjønn,  kvinnen.. som vi verdens kvinner kjemper om og vil ha tilbake i dag....

 

VILLBLOMSTENES DAG 20 JUNI

Villblomstenes dag 20 juni er rundt den lyseste tiden i året, da villblomstene er i sitt rette element, svaiende, duftende, syngende i vinden står de der i sin flokk eller Artsfamilie. Noen er enkeltstående som ofte Nattfiolen gjør, den springer ut i sitt flor ved St. Hans, Jonsok, og Midtsommer.

Smørblomster er sola på enga. Sukkertoppen er rødkløveren   som minner oss om det gode foret kuene elsker. Silkestråene, timotei og prestekrager konkurrerer om plassen i midtrabatter og grøftekanter, de tar oppmerksomheten vår så lett på denne tida.

Men vi har ennå engene mange steder i landet vårt, og engene kan være forskjellige med sin fauna og flor på tvers av landegrenser.

Vi kjenner til engene hvor jordbruket fra gammeltida der all eng var naturlig og lå i utkanten av dyrket mark. 

Vi vil at villblomstene kommer til sin rette tid hvert år som vi kan fråtse i og plukke inn i vaser, lage oss blomsterkranser og danse på lette trinn, lukte inn eimen som oser av villblomstenes magikk, vi trer markjordbær på strå, og vi kjenner hvitkløver mellom tærne.

......Videre blir vi alltid minnet om at  villblomstenes dag, i denne sommertiden i den lyseste årstiden setter følelser og svermerier i sving i oss........

SUM, SUM, SUM SIER HUMLA

SPIRENE

Om våren er alle spirene like.
De dukker hodene opp
av nysgjerrighet.
Røde og svake grønne
står de der av ekte kjærlighet og lengsel.
I blomsterbedene først opp de kommer,
og blir luket først vekk før det blir ordentlig sommer.
I plenen kommer den første løvetann
og deretter mosen så myk og skjønn.
Vi trår til med hansker og redskap
-vekk skal alt, vi vil har vår lønn.
Men når de sterke solstråler får kraft, og mai og junimåned får strå og timotei, 
og trengsel....
tar jeg en tur på enga, der svaier de lykkelig på min vei. 
Side om side sier de, ENDELIG  KLARTE JEG MEG.....
de hvisker samtidig til meg  SOMMER.

UGRESS

En gammel hages kjennetegn er krokete frukttrær 

de forteller om gode og rike år. 

En hellegang med grønt gress 

der barn engang sprang i ivrig lek og bare tær

Der ligger en gammel hage

de gamle frukttrær er glemt

 rike år er som et ark så blekt, 

tilbake er villskudd, ingen blomster er gjemt.

En hellegang skimtes bak lange bløte strå, 

barna roper så høyt i kor 

at ugresset er så fint å tre markjordbæra på.

Alle årstidene snakker sitt eget språk og lever sitt rette mangfoldige liv over og under jordskorpa, jeg er den heldige som kan ta til meg av godene de leverer fra seg. Lykken er å delta midt i historien deres som kommer på min vei hvor jeg er i min årstid. Plutselig i den glemte hagen bak stengjerdet akkurat når spirene dukker opp og lurer på hvor de er, er jeg der i takknemmelighet og kan ane hvem det var som var den lykkelige eier som elsket sin hage........livet ut.....

Egne dikt og foto av Mona Kathrin Berge

Takk for at du leste innlegget mitt.

Lag deg lykkelige årstider........  

Bøkene jeg leser gir meg videre inspirasjon til å tegne personkarakterene

I Selma Lagerløf (1858 -1940) sin svenske roman fra 1925 "Charlotte Løwenskøld". Her ses øversteinne Beate Ekenstedt av slekten Løwenskøld, som kledde seg utsøkt, noe romantisk var ved henne, en vakker, klok belært kvinne som ignorerer sin mann og døtre. Hun bar en glitrende diamantring. De som hadde møtt henne kunne ikke glemme denne kvinnen. Hun var bosatt  i det fineste huset i Karlstad, og hadde kun fokus på sin sønn og hans utdanning.....og hans fremtid

Øverstinne Beate Ekenstedt

Fra boka " JONAS" fra 1955 av Jens Bjørnebo (1920-1976) er Jonas 8 år  hovedpersonen. Han er ordblind og stokker bokstavene og lærer sent å lese, derfor utsettes han for maktmisbruk da lærerne ignorere og overser hans problem, fordi det vil forsinke de andre elevene med å bruke unødig tid på en elev..  derfor overføres han til hjelpeskolen " Iddioten". 

Jonas 8 år

Fra boka Granateplehuset fra 1891 av den irske forfatteren Oscar Wilde ( 1854-1900) der ni vakre sørgmodige vakre fortellinger der kjærligheten har sin sterkeste kraft. Mens den som elsker går selv under.....

Sitat: Fra"Infantinnens fødselsdag" 

"Og hun tok den hvite blomsten ut av håret, og dels på spøk og dels for å erte la Camarera kastet hun den til han med sitt søteste smil, og han tok det helt alvorlig, og trykket blomsten til de tykke leppene sine, la hånden på hjertet og sank i kne foran henne mens han smilte fra øre til øre og det glitret i de blanke små øynene hans".

Hun ga beskjed om at den lille dvergen igjen skulle danse for henne...

Dvergen La Camarera  

Fra Boka " Fuglane " av den norske forfatteren Tarjei Vesaas fra 1957  som har inspirert meg til å tegne hovedpersonen Mattis eller  "Tusten" som han blir kalt av lokalsamfunnet. Mattis er 37 år, en snill person som tenker annerledes, vanskelig for å arbeide da han har fokus på helt andre ting samtidig.....han ser symboler i det meste som gjør han urolig og redd.

Mattis " Tusten" 37 år

Søsteren Hege 40 år

Boka " Fuglane" har to hovedpersoner, et søskenpar, bror og søster som bor alene i en hytte litt utenfor bygda. Her er Hege 40 år som forsørger sin bror og seg selv ved å strikke kofter. Hun vil at broren skal skaffe seg en jobb.  

 Å lese i ei bok er jo en reise og opplevelse som foregår over tid i menneskers liv og oppvekst, vilkår, og levestandard, der innlevelse og empati for personer trer sterkere frem mellom linjene. De blir dine venner og fiender med sin atferd gjennom de gode og de vonde handlingene sine. Det er gjennom bestikkelser, maktmisbruk, håp, baksnakk, uærlighet, ensomhet, sorg, lurerier, tålmodighet, å bli dømt av noen, oppnå noe til fordel for seg selv, tap av kjærlighet, frykt, egoisme, overlevelsesinstinkt, streben etter å bli sett, rettferdighet til å få utdanning, at kvinner ennå ikke eller blir  likestilt med menn, klasseskille mellom personer som fattig og rik, kjærlighet til livet, kjærlighet til andre mennesker,  og seg selv..... I hvilken som helst tidsperiode boken er skrevet, handlingene og temaet i den, om relasjonene mellom mennesker på tvers av kulturer, ære og rang, så er absolutt elementene her like relevante problemstillinger i vårt  samfunn i dag. 

LES EN BOK, HVILKEN SOM HELST,  BARE LES, OG LÆR MER OM DEG SELV

 

 CADMIUMRØD ER DAGEN MIN I DAG

Fargene forteller meg om dagene mine. Ikke alle fargene tar jeg i bruk samtidig. Den røde klare fargen cadmium  legger seg på minnet slik de siste solstrålene gjør når de farger horisonten min, der solen forsvinner bak den røde stugan i skogen. Den siste dagen i januar kan jeg drømme meg bort og ta frem de fargerike minnene om og om igjen, fordi jeg ikke får reise akkurat dit lengselen vil....og  der hjertet banker....

Fargen er klar og har noe gult i seg,- og "Herre min" hvor deilig denne dagen avsluttes tenker jeg og tar frem fargegleden min. Fargestrålene når meg akkurat på kanten der jeg ikke ser forskjell på dag og kveld. 

Men det er jo nettopp derfor fargen cadmium rød står som den kraftigste kjempe som viser musklene sine mot meg og deler dem med seg akkurat nå. Og jeg kan være den som bruker den og former den omkring minnene mine og gjør de levende.

Derfor kan jeg ikke få brukt for noen andre fargenyanser som dominerer akkurat i dag. 

På spansk heter den Toro Rojo de Cadmio og den farget solen min som var med meg siste gang jeg var i Alicante i juli i fjor. 

Takk Moder Natur 

Takk moder Natur for at dine furuer 

tar meg i mot med sine åpne armer.

Den eldre og kloke har mange passert på din sti.

Mens jeg og streifet din bark i dag, 

stod du der med din røtter som har støttet deg i hundrede år.

Jeg tok med litt av barken din så du kan styrke mine røtter......

"Tjuendedag Knud kaster jula ut", og hva menes med det...... 

Tjuendedag Jul er alltid den 13 januar

"Knut med sitt spjut jager jula ut"

I dag skal jula ut og tradisjonen er mest vanlig i Sverige, men på enkelte steder i Norge også.. Tidligere i bondesamfunnet gikk man fra gård til gård, stuga til stuga, og kosta ut jula med et bjerkeris, en begynte innerst i huset, til ytterste trapp, ikke et hjørne skulle overses. " Nå er det Knut, nå skal jula ut" 

Å spise ut jula skal igjen gjøres med å be gjester i gode venners lag og spise ut jula med en like full julemiddag som på en juleaften, eller av restene som er igjen. Man danset og sang, folk kledde seg ut med masker og gikk julebukk og Knutgubbe. Knutgubbe var vanlig i Varmland, og enkelte steder i  Sverige.

En figur kunne også lages av halm surret med stoffrester og klær, som ble satt på trappa til sin utvalgt, ved inngangen til et nytt år, og spenningen steg da jenta skulle gi sitt svar dagen etter, etter å ha lest frierbrevet....... 

 Vi spiser opp de siste tørre småkakene fra kakeboksene som er blitt satt ut og tatt inn i ukesvis, og toppen på kransekaka skal bort. Og vi drikker opp, eller truer ned  det siste juleølet for nå er jula slutt...

Primstaven viser julas slutt

Primstaven er en gammel kalender laget i tre, med røtter etter den  katolske kirkes kalender. Den har symbolet på tjuendedag jul et drikkehorn som er snudd på hodet, ellers også tegnene på et bjerkeris eller feiekost, nå er julas goder slutt........ 

Ellers har primstaven  tegn for ulike helgener og merkedager. Den har to sider, der en side forteller sommerhalvåret starter med tegnet av et tre, vinterhalvåret har tegn som en vott. 

Hvem var denne Knud, jo Knud Lavard

Knut Lavard født ca midt på 1090 tallet, ble en dansk helgen etter han ble myrdet av fetteren 7 januar 1131. Knud var hertug fra Roskilde Danmark. Det sies han førte kriger som igjen skapte uro hjemme i Danmark og Tyskland. Fetteren hans følte seg truet ifht. å ha en konkurrent til tronen, så han myrdet Knud, etter han  ble hertug av Holstein.. 7 januar er også blitt kalt Sant Knuds dag.

 Knud var gift med Ingeborg av Kiev og fikk flere døtre og fikk sønnen Valdemar som dessverre ble født 7 dager etter Knud selv sin død. Sønnen Valdemar ble senere Kong Valdemar den store i Danmark.

Myter forteller der slaget stod og Knud Lavard falt er det oppstått en kilde, men også gresset holder seg grønt der, tross alt at det er vinter. 

Nå som jeg kjenner  Knud som en krigfører og sterk mann som trekker sitt sverd i duell for sitt liv og faller. Så velger jeg å tro, at på den plass der gresset holder seg grønt på vinteren  er symbolet på livet og lyset som vi  kjærkomment ønsker velkommen i det kommende nye året.......

Tulipanens dag kan feires i kommende dager, mer bestemt 17 januar, så nå lyser snart våren i det fjerne.....

Tusen Takk for at du leste innlegget mitt.....

MONA   

Mitt lille nyttårsalter 2021

Alle bør ha sitt lille nyttårsalter å hvile sine øyne på når en skal gripe dagen i det nye året 2021. Mitt personlige alter består av farger, gamle vaser, skinnende sølvfat, gamle smykkedeler, kongler, krydder, glassboller og sylindere. Her trengs ingen ritualer, jeg lar det bugne av overflod av hva drømmene mine og lengslene flyter over av. 

                  Det er et ritual nok i seg selv å beundre........

Vakre kongler som om de skulle være de siste som finnes her i verden. At farger gjør hverdagen hel, at sinnet sier i fra dersom en farge uteblir fra dagen.

Grønn flatmose som om dette teppet er det siste minne fra den siste skogturen jeg skulle kjenne duften av og føle mellom hendene mine. Et blankt kakefat med kanelstengene som symboliserer de greske søylene fra antikken, valmuekapsler er tårnene og spirene fra arkitekt Gaudi sin Sagrada  Familia Barcelona, pepperkakene minner meg om det siste markedet fra Alicante Spania, det siste eksotiske landet jeg reiste fra...før Coronapandemien tok meg i mot i hjemlandet Norge...... 

Versailles slott, Solkongens eget slott utenfor Paris ligger blinkende som glasskuler i en glassylinder og minner om da jeg gikk under krystallprismene gjennom speilsalen.  

Mine skulpturer uttrykker følelser, nærhet til mine reiser, møter, godhet, og ro over naturens  balanse fordi jeg griper dagen med sansene mine.