JULEBUKKEN og JULEGEITA

Julebukken og Julegeita er et julesymbol fra før kristen tid innen de norrøne og germanske skikker. Man sammenliknet julebukken med guden Tor sine bukker som trekker vogna etter seg. Tanngrisner betyr ( den som har glisne tenner) og Tanngiost betyr (den som skjærer tenner)

Julebukken skulle komme helt inn i huset i førejulstida og passet på at folket hadde nye klær til jul.

Det menes også at bukken var med i Oskoreia/ Aasgaardreia, en flokk med døde troll og folk etter tradisjonen i skandinavisk folketro.

Hva symboliserer bukken for oss

Geitebukken på gårdene på landsbygda skulle slaktes til jul, den skulle ofres til Kornvetten for at kornhøsten skulle bli rik og sikre fruktbarheten for godt folket i det kommende nye året. Den skikken  har også røtter til førkristen tid. Derfor var halmen et viktig symbol for jula, og  vi ser den tradisjonelle halmbukkene rundt oss i dag med flettet røde bånd, vil jeg tro er videreføring av gamle aner. 

Motiv fra en gammel juleduk

Å gå Julebukk

Å gå Julebukk er en tidlig skikk der folk kledde seg ut og gikk på dørene til kjente, venner, og naboer mellom jul og nyttår. Vanlig mest på 1700 - og 1800 - tallet. Å bære en geiteskalle og en skinnfell var vanlig å ha på seg av yngre menn. Vi naboungene på Viker var på loftet og fant gamle kåper, hatter og støvletter, vi byttet klær med hverandre. Vi hjalp hverandre å lage maske, mest var det en lånt leppestift og litt sot fra en tallerken, når vi holdt et stearinlys under. Forventningsfulle med en kurv på hver arm som vi håpet ble fylt med godteri av de gode naboene våre....som til gjengjeld fikk de høre en julesang.

Egen illustrasjon

Og som jeg ennå kjenner følelsen og spenningen å banke på, å få komme inn og bli vist frem til juleselskapet.....så kom godheten frem og i kurven lå røde skrukkete epler, småkaker, appelsiner og en og annen twist....

OG TENK OM NABOEN KJENTE OSS IGJEN...........

Julebukken i dag 2020

I Sverige er tradisjonen med geitebukker plassert  på torg og rundkjøringer gjennom julen svært så populært.
            Gävlebukken 13 meter høy halmbukk har fra 1966 vært til stor inspirasjon for mange som lager selv for salg, og da gjerne med granbar. 

Mitt høyeste ønske var å få en egen julebukk til min lille stuga i skogen, og det fikk jeg i år.

Neste år lager jeg helt klart min egen..

Astrologiens 12 stjernetegn er Stenbukken med varighet fra 22 desember til 19 januar. Den er mulig en type fjellgeit som ønsker å nå sine mål der den klatrer opp fra  dalen og utforsker toppene. Er du en stenbukk, mulig du finner du symbolikken for julegeita  interessant at den gjelder  deg også.

                             Et helt spesielt tre......

Trær tror jeg er som oss mennesker, de strever etter å bli sett, hørt, for å gi sin kjærlighet, sin energi, gi ly, gi sin glede,  helse, sitt miljø, sitt kunnskap, for så å bli til nytte ved å gi tilbake. Som nettopp sin kjærlighet, sin glede ved sitt vennskap, sin kunnskap og miljø om naturen, og gi god helse og kreativitet og åpner opp for skaperglede tilbake til  menneskesinnet. Dersom vi tar i mot...og respekterer.

Og for at naturen skal bringe oss mennesker livet og forståelsen for livet og naturen videre og videre.......

En stolt 4 åring sitt juletre laget i barnehagen 2019 og forært mamma og pappa.

      Symbol på Livets tre:

Livets tre ligger nær det mytologiske begrepet som menes at noen trær har i seg hemmelige krefter. Det tenkes her på Livets tre.

Livets tre kan ha frukter som gir mennesker evig liv som var tenkt for Adam og Eva.

Eller treet Yggdrasil som binder sammen den ytre og indre verden fra den norrøne mytologien.

Bakgrunn til at trær kunne gi evig liv var utbredt i det Gamle Midtøsten ifl. gamle tekster.

Edens hage viser med sin bibelske bakgrunn at  kunnskapens tre og visdommens tre har likheter med at de første menneskene forvises ut av Edens hage da de spiste av frukten. 

Langt tilbake i året 647 f. Kr. sier kilder at profeten Jeremia skrev at trær ble hugget og pyntet i gull og sølv.

Gammel julepynt i ny form av et glitrende juletre.

JULETREET

Når juletreet ble symbolet på Livets tre er uklart..... 

Men det er symbolet for Evig liv.

 Historien forteller...... 

Juletreet stammer fra Vest Tyskland ca. 1500 tallet på Hansatiden da håndverkslaugene pyntet trærne med søtsaker og epler, som gledet barna etter trettende dagen jul.

Mitt juletre av året 2020 er fra i år starten på en tradisjon om bærekraftig julepynt, som absolutt skal spises av dyrene i skogen...

Juletretradisjonen kom først til Sverige tidlig 1741 på Stora Sundby gård sies i brevet fra grevinne Christina Wrede- Sparre, der treet var pyntet med spiselige safranskringler og epler og levende lys.

Her et utsnitt av Wikland sin julebonad 1978  som viser en ivrig svensk juletrepynting

I Danmark er det kjent fra Holsteinborg Gods at julen 1808 pyntet Wilhelmine Holstein juletreet med levende lys som gledet hennes lille datter. Så levende lys  er vanlig å ha på treet juleaften i Danmark.

Norge fikk tradisjonen i 1822 til Oslo av en tysk frøken Weinschenck til hjemmet til Richard Petersen i hans barndom. Gran og furukvister og kristtorn er og vanlig å ha inn i stua, som står for beskyttelse for vonde makter.

Skikken med juletre kom ca. 1850 - 60 årene til byen, til adel, prester, handelsmenn, lærer og så til bygdene.

Reaksjoner var det i Nord - Norge og Sørvestlandet som så det som en avgud.

Juletretradisjonen i mitt norske hjem har overlevd og vi hyller den GRØNNE GLITRENDE BUSK...med  pynten som skal vise historiske minner fra  tidligere generasjoner:

-Norske flagg

-Barnas glanspapir girlandere 

-Som Bestemors glassfugl

-Farfars hjemmelagde sprellemann

-Oldefars sin flette papirkurv for søtesaker

- Mammas halmstjerne som symbolisere fruktbarhet

-Glasskulene som symboliserer jordkloden vår

- Stjerne i toppen som symbol for Betlehemstjernen

 Gamlebyen Fredrikstad

The Old City  Fredrikstad

Voldportbrua bygd i 1697-1699 av tre kunne heises over ravelinsgraven. Denne har ikke den funksjonen.

I en tidligere tid lå Stenbocken, en svensk fregatt sjøsatt i året 1679 som sjøhelten Tordenskiolds erobret 1716 i slaget i Dynekilen Bohuslen. Den lå først fortøyd opp langs elvesida ved munningen av elva Glomma, men senere på land ca. 1950, riktig nok i dårlig fatning, men dessverre finnes ingen fysiske historiske bevis i Gamlebyen i dag. Tenk hvilken historie Gamlebyen vår bærer på, ja og mye mer. Den ærverdige Gamlebyen ligger der ved utløpet av Glomma, med vestsiden og nye Fredrikstad plassert midt i mot deg når du står ved Færgeporten der fergeleiet ligger. De daglige fergene binder øst og vestsiden av byen til hverandre.  

Statuen av Fredrik II står på torget i Gamlebyen Fredrikstad. 

 

Kilder sier 12 september 1567 signerte kong Fredrik II for grunnleggelse av Fredrikstad by med beliggenhet  innenfor festningsmurene. Byen oppkalles etter han. Den er blant annet Europas mest bevarte festningsby og er Norges første by innen stilperioden renessanse. Renessansen i Norge var senere her enn Italia og Europa, nærmere ca. 1550.

I innløpet mot Sarpsborg drar daglig  lastebåter oppover elva i hastig knop. Ennå på Vollæne troner  kanonene seg på sine Bastioner, mens folket og besøkende janglær og flørter på vollane, noen  spaserer, lufter hunden, og plukker kastanjer i Oktober som ikke vet at jangle er et uttrykk fra Holland da skutene fra kontinentet brakte med seg  eksotiske varer til Fredrikstad i gamle Norge. 

 

Mellomporten

Gamlebyen har både bebyggelse av både mur og tre. Gatene består av original gatestein hogd for hånd,  de to felter med tettlagde stein er beregnet til kjerrevogner og hjul, mens feltet i midten er for hester. Siden har de lagt der og gjemt på sin historie.

Etter 7 årskrigen der Sarpsborg ble brent ned, ønsket byborgerne igjen å bygge opp byen sin. Med kongens tillatelse ble den mest praktiske løsningen å gi den plass ved utløpet av elva Glomma. Plasseringen av byen skulle gi et bedre forsvar, men det ble mange branner gjennom tidene.

Arkitekten bak planleggingen var Johan Caspar Cicignon  fra Luxenburg.

3 hovedporter fronter Gamlebyen, som Færgeporten, Mellomporten. Den tredje port er Søndre Port, Kommandantporten eller Kongeporten etter Kong Christian V, som den også kalles. Det sies at kongen ved et besøk la skuta si til ved elvesiden, og besøkte byen kun en gang, men porten fikk navnet kongeporten og hans monogram er risset inn portens sluttstein. 

Ved å vandre inn til Gamlebyen over den tidligere heisbare Vindebrua eller Voldportbrua over ravelinet blir en påminnet om en by som lå innenfor en bymur.

 

At Slaveriet engang var i bruk, Kansernen var der for forsvaret, at kunsthåndverkere med tekstiltrykk, på 1960 -70 tallet hadde sine verksteder i de eldste trehusene. PLUS- skolen med sølv og gullsmedutdanning er en populær og anerkjent videregående skole. Og at glasshytta der  norske Benny Motzfeldt eksperimentert frem sine berømte glass og vaser ennå er i drift av en annen kunstner som tenker nytt.
Gallerier  blomstrer opp og gir rom for utstillinger til kreative sjeler.
Lørdagsmarkedet fra påske og ut året er et trekkplaster til å la Gamlebyen vår overleve og vi alle får friheten tilbake....fri fra pandemi og kan reise fritt dit vi ønsker og treffe hvem vi vil og mange vi vil....

 

 

Kritkroting

Folketro, symbolikk og dekorasjon ca. 1800 -tallet.

Tegningene er ofte i geometriske vakre mønster som er malt i rødt på peismurer og brannmurer bak peiser , ildsteder og spiser.
Disse kalles kritkroting, og var også symboler på å holde onde makter i folketroen borte. 

Vi ser en åpen peis med en dekorativ peismur i etasjer og rikt dekorert.  Her i organiske linjer og former. Mens den øvre kanten mot taket har typisk geometriske former, har feltet midt på peisen  dansende slyngende figurer. De står i en halvring og minner om ild. Kanskje det er disse som maner onde makter bort.

Kritkrotingen hadde også som funksjon å kamuflere sotet som ble under tiden av vedfyring. 

Dette er kunstnerboligen til skulptør Christian Eriksson( 1858 - 1935) i Haget Taaserud i Arvika. 

Han bygde sitt hjem i nasjonalromantisk stil, og var en av fem brødre som alle var håndverkere og berømte for det.  Selv begynte han som snekker og møbelsnekker og utførte skulpturer på Stockholms Stadshus.
Tenk om det moderne samfunn kunne ta i bruk og lære  kommende generasjoner om denne teknikken og  håndverk.  Samtidig som det hadde en magisk funksjon i god tro.  

Mulig  vi  alle skulle behøve en rød dekor for å holde Corona onden borte.....ellers trengs  kun rød maling og malekost.....

MITT SMULTRONSTELLE og DITT JORDBÆRSTED

MINE  SMULTRONSTELLER  

"...Jeg låner  uttrykket fra svenskene som synger seg inn i sjelen min  og drar frem minnene gjennom sansene mine......når jeg lengter til min "røde stuga" i de dype svenske skoger, mitt og barnas og barnebarna sitt Smultronstelle". 

 DITT OG MITT JORDBÆRSTED kan romme så mye, nesten som i transe av lykkedrømmer når du opplever stedet. Men samtidig blir lykken redusert og får  mindre betydning når noe forhindrer  meg til å gjenoppleve jordbærstedet mitt. Ventetiden er så altfor lang  ....i disse coronatider.  Det er nå jeg  blir satt på en stor prøve av tålmodighet, utholdenhet, og må tenke på noe annet kjærkommet mens jeg venter at grensen skal Sverige åpnes. 

DET ER NÅ JEG MÅ VELGE ET NYTT SMULTRONSTELLE, eller RETT OG SLETT "KILL MY DARLINGS, hvis jeg klarer" 

Hva liker du best, markjordbær fra barndomshjemmet tredd på strå eller en nyplukkede  norske Koronajordbær i en kurv fra lokalmiljøet ditt...... 

FRAGARIA VESCA  Markjordbær har dyprøde, ikke fult så søte som enkelte kjøpejordbær. Men er vel det søteste sommerfenomenet som hver og en av oss får assosiasjon av. Bærene bør være helst plukket og tredd på strå fra hjemstedet  ditt,  barndomshjemmet, bestemorshjemmet eller ferien.....for at det skal sammenliknes med et lykkeøyeblikk på smultronstellet.

FRAGARIA KORONA har kraftig rød farge, noe bløt konsistens, men mer saftig. Er mottakelig for gråskimmel og motstandsdyktig for meldugg.   AKK ja!!!!!

Her kommer valgets kvaler inn igjen....

GJENNOPPLEVE MINNER ER ET  kjært SMULTRONSTELLE

Var det mulig å gjenoppnå fullstendig lykke på mitt tidligste beste "Smultronstelle i livet." Dette ville jeg finne ut.......... 

 Dersom vi lager oss en  søkeramme eller zoomer oss inn på harddisken  der vi bærer på sanseerfaringer og  tidligere feriereiser og barndomsopplevelser som har samlet seg i sinnet vårt, så klarer vi det.

Da valgte jeg å tusle på gamle trakter ved hjemstedet mitt den aller første feriedagen og lete etter markjordbæra ved steinrøysa. Jo Der hadde de grodd og vokst seg til et rødt lappeteppe, og jeg så med engang at jeg var ventet.  Videre oppsøkte jeg badeplassen på Odden i Gullfisken der pappa lærte med å stupe, og der jeg tok svømmeknappen midt på 60-tallet. Ja du hørte riktig...Gullfisken er Der hvor stemmene alltid overgår hverandre og lek og latter høres ekstra godt fra de lekende brune kroppene ved vannkanten. Svaberga på begge sider av Gullfisken er i dag som den gang pusset  solgule og varme av tiden,  og vannskorpa er totalt gullforgylt. 

 

Det er  ekte "Smultonstelle det"

 

HVA ER LIKHETEN MELLOM  OSLO STORTINGSBYGNING og Gamle Fredrikstad Rådhus.

JO DE HAR  SAMME ARKITEKT OG LIKNER  BORGER

Bygd i samme tidsperiode med 2 års mellomrom.

To mesterverk i to norske byer i fremmarsj

Rotundaer

Oslo Stortingsbygning bygget 1866 i gul tegl, av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet ( 1824- 1898) i eklektisk stil som betyr en sammensatt stil innen historismen. Historismen tok inspirasjon hvor det eksperimenterte  med romersk og  romansk stil, gotikken og renessansen. Bygget kan nærmest likne på en borg der det troner på Løvebakken i Tigerstaden i Norges hovedstad. 

Har Stortingsbygningen rotunde?

Ja det har den med sin tydelige runde form som skiller seg ut mellom de to fløyene.



ROTUNDE av latin rotundus, rundt avrundet, er en bygning, en sal, eller rom som har en sirkelformet grunnplan. Noen sentralkirker er rotunder. Wikepedia


Vi ser to symmetriske fløyer på hver side  av et rundt bygg som står ut fra hovedbygningen, en rotunde. Det er halvrunde buede vinduer som preger bygningen, de kalles rundbuer som var vanlig i romansk arkitektur fra middelalderen. Øverst på begge fløyene og på rotundaen ses elementer i form av  blindarkader, små sammenhengende søyleganger som dekor.
I  rotunde  er det små runde vinduer i rekke, de kan minne om øyne som skal fange opp samfunnet utenfor Stortingssalen, mens politikerne fanger opp uttrykkene fra Stortingssalens innerside. De er plassert midt  over de store vinduene i første etasje. Runde vinduer eller glugger var også vanlig blant  katedralkupler og kapeller i romersk arkitektur ca. 1400-1500 tallet  i tidlig renessanse.

Har Det gamle Fredrikstad Rådhus rotunde?

Ja det vil jeg si det har, men som et sekskantet tårn i bakgården som strekker seg over bygningsformen.
Har det gamle rådhuset blindarkader, ja de kan ses i øvre del av tårnet. 
Fellestrekk byggene har er fasaden Stortinget har ut mot Karl Johan og fasaden rådhuset har ut mot Tøihusgata.

Utsnitt av Gamle Fredrikstad Rådhus bygget 1864 også av den svenske arkitekt Emil Victor Langlet,
rundbuevinduer, et stort rundt vindu som er også å se i romersk arkitektur, og som  også kan minne om et et rosevindu i en katedral fra gotikken.

Historien sier arkitekt Emil Victor Langlet vant konkurransen om å bygge Oslo Stortingsbygning i etterkant av konkurransen. Det lå  alt et ferdig bestemt resultat av et bygg, klar til å bygges av arkitektene von Hanno og H. E. Schirmer. Langlet oppholdt seg i Italia med studier under konkurransen og fikk ikke vurdert bidraget sitt i tide,  MEN.....etter ny vurdering med hjelp av  blant andre Bjørnstjerne Bjørnson...ble Stortingsbygningen hans mest berømte verk. Samtidig var det heller ikke ønskelig med en Stortingsbygning i gotisk stil....Videre langs Glommas utløp i Fredrikstad ble også mesterverket Gamle Fredrikstad rådhus oppført i 1864 og Sygehuset og hospitalet i samme gate med tilpassende fasade. 
Begge hans mesterverk av bygninger kan også ha et preg av detaljer fra Castel Sant`Angelo Roma fra Keiser Hadrianus borg og mausoleum...…….. og florentinske palasser i Firenze i Italia som er fra en helt annen betydelig historisk og arkitektonisk  tidsperiode...….og storhetstid...…og det kan tenkes å ha vært til en stor inspirasjonskilde....
 

VI MODIGE UREDDE HEKSER...OSS I MELLOM 

 Her har du litt av historien vår

Skjærtorsdag  drar vi til Bloksberg for å danse på den høyeste fjelltoppen.

Påskeaften er dagen vi farer forbi kirkespirene på kosteskaft, på blå geitebukker og annet redskap for å spre magien over dere alle sammen. Både rust og paddeskum er tradisjonen vår for den dagen...

Vi skal absolutt gjennomføre reisa vår i år, så vi  legger ikke om planene våre...

Det er vi som har all makta denne heksenatta, men noen prøver å  ta den fra oss. "De sier det er frøken Corona, men henne skal vi overkomme." "Vi har vært ute i hardt vær før."

En liten historie begynte med Easter og Oster som er navnet på en gammel germansk gudinne, fra førkristen tid, hun ble dyrket som Himmeldronningen, symbol for våren og oppstandelsen og for kornavlingen. Men folketroen gjør gudinnen til heks.

Vi hekser er også i Sverige påskeaften som påskekjerringer, der barna  går fra dør til dør og ønsker oss godis av godtfolket, som får et hyggelig påskebrev tilbake."

 Hekser kan gjøre noe helt uventet med folk og buskapen deres. Den kvinnen som viste å ha overnaturlige evner, og kunne spådommen sin ja hun var stemplet som heks. De kunne lage urtemedisin og de kunne formlene og de kunne ødelegge avlingen og gjøre dyra på gården syke. Påskeaften måtte bondefolket male et tjærekors på låvedøra og stalldør for at ikke påskekjerringene med sine makter skulle gjøre kuene ufruktbare og dyra på gården ille.

Bloksberg er det beste fjellet som finnes, navnet er Brucken og ligger i Tyskland, men Blåkulla er der heksesabbaten holder til, et felles møte med djevelen...

I middelalderen var troen på heksene sterke og troen var at de regjerte med mørkets makter med djevelen og med erotisk fremtoning. Under fattigdom og utrygghet der det oppstod ulykker, der måtte en fort finne den skyldige.. En kvinne som da var flinkere til å melke kuene enn andre kvinnfolk, gikk for å ha unaturlige krefter. Det sies hun brukte sine krefter der melkingen på nabogården hadde utur. Det sies også at det var også overskudd på kvinnfolk så da ble syndebukken lett en kvinne....

Under middelalderen dyrket man romernes jakt og månegudinne Diana som igjen hadde overnaturlige evner og var leder for en heksekultur.

Heks stammer fra tysk Hexe

Hekser  ble brent på bål i Europa og Norge, og Paven ønsket å drepe alle trollkvinner, noe paven befalte i Romerriket.



Heksebrenning og hekseforfølgelse var kjent under middelalderen der kvinner ble brent på bål. Den første heksen i Norge ble brent på bål 1325.

Anne Halvorsdatter Rimen fra Fredrikstad sies å ha forårsaket den store bybrannen i Fredrikstad 1653, og påstått og hatt trolldomskunnskaper. 12 dager med forhør og tortur før hun døde 13 desember 1653. Det er kjent at andre steder i Østfold og  Norge og Europa for øvrig har også  flere liknende historier.

 

Her kommer noen ord fra en heks:

Legg en mynt i din venstre sko natta til skjærtorsdag, så vil du drømme om din tilkommende kjæreste...

Den kvinne som først fyrer opp i spisen eller ovnen tidlig påskemorgen risikerer å bli kalt trollkjerring.....

GLAD OG RIKTIG GOD PÅSKE

LYKKEBERG i LYKKEBERGPARKEN

FREDRIKSTAD

Likheten med et slott er slående der det ligger på en bakketopp i den grønne lungen av Lykkebergparken. Aldri  har det vært noen som har  vinket til meg fra den staslige balkongen. Med mindre det har spøket i fra huset. Og heller ingen har åpnet døra for meg og ønsket meg Velkommen inn...…..

Sjelden har det vært åpent for publikum. Men en spennende og interessant historie bærer " slottet" på. Det går under betegnelsen Villa Lykkeberg.

Plankebaron og Trelasthandler og eier Julius Nicolai Jacobsen ( 1829 -1894) fikk bygget Villa Lykkeberg  1873-75, som sin bolig, til sin familie, der eiendommen strakk seg over hele kirkeparken, da Glemmen kommune. Drammensmannen J.N.Jacobsen var trelasteier og ble landets største.  Sagbruket hans lå på Græsvik Bruk ved elvesiden i Vesterelva. Sagbrukene langs ælva hadde stor betydning for Fredrikstad og eksport av trelast ut i Europa. Han fikk  blant annet bygd Gressvik Brukets skole, for blant annet for barn av arbeiderne, og dermed sørget han at tettstedet Gressvik vokste opp langs elveside.
Med sine utenlandske bekjentskaper og kontakter, og medlem av den norske komiteen for verdensutstillingen i Paris, som igjen førte til at han vant priser og premier for eksport av trelast. Året var 1878, og jeg kan vel trygt  si han satt Fredrikstad på Verdenskartet.

En av arkitektene bak  Villa Lykkeberg var Paul Due som begynte som arkitekt først i USA. Han fikk mange oppdrag i Norge fra 1866 med oppbygging etter brannen i Drammen.
Arkitekten er også kjent for stasjonsbygninger rundt i Østfold fylke.


Bygget som opprinnelig er en Villa og er i  nygotisk stil fra 1870 årene, der stilperioden tar utgangspunkt i inspirasjon fra tidligere perioder som antikken, middelalder, gotikk, renessanse.



 



Inngangpartiet har et  overbygg som står ut av selve fasaden:
 En Porticus stammer fra romersk arkitektur, den har som funksjon at man kunne komme helt inn til døra i dårlig vær. Og er så stor så den rommer både hest og vogn og herskapet.


Her ses et klosterhvelv som vanligvis danner flere søyleganger i større klosterbygninger og katedraler. Spissbuene vi ser i Villa Lykkeberg er typisk fra gotikken.

Spissbuer kjennetegner gotikken, men nygotikk har enklere utforminger.

Decorated style: En engelsk variant av gotikken (1250- 1350) hvor overdådighet  av bladornament og blomstermotiv  ble brukt. Ofte på langsgående etasjeskiller og på kapiteler/ søylehoder.
To enkle søyler ser her ut som om de bærer det dekorerte utspringet på hjørnet ved fasaden, og er typisk for decorated style. De enkle søylene uten noen dekor står i stor kontrast til resten. Her er søylene kun et dekorativt element.
 
Kilder sier: Søyler eller søyleordener som dorisk, jonisk og korintisk nedstammer fra antikken (ca. 300-500f.kr.), som  frittstående bærende bygningselement.




Søyler på Villa Lykkeberg. Knoppkapiteler = toppen på søylene/ søylehoder. 
Her er  blomsterknopper  brukt som dekorative utstående elementer. Det er også brukt i de langsgående bårdene vi ser i  etasjeskillene rundt vinduer og  veggene. 
Arkitekt Paul Due har kjent sin besøkelsestid i sin samtid da han ble fikk oppdraget til denne prakt Villaen i Lykkebergparken Fredrikstad.

Arkade: Øverst på Venstre fløy ses en vindusrekke med mindre søyler som danner en arkade.

Øverst på Høyere fløy under taket, der vises en blindarkade av små tette bueganger.

Underetasjens midtre parti har også vinduer som i en arkade. 

Arkader er brukt som bueganger i klostergårder

"Hvordan kan dette prakt bygget komme publikum bedre til gode?

Som Gressvikjente og Fredrikstadborger er jeg sjøl interessert i de nære ting...

 Hvem har ansvaret for at Villa Lykkeberg fortsatt troner som et "Slott" videre i Lykkebergparken for deg og meg og kommende generasjoner, for det trenger nå sårt oppussing…….