tirsdag 12. januar 2021

"Tjuendedag Knud kaster jula ut", og hva menes med det...... 

Tjuendedag Jul er alltid den 13 januar

"Knut med sitt spjut jager jula ut"



I dag skal jula ut og tradisjonen er mest vanlig i Sverige, men på enkelte steder i Norge også.. Tidligere i bondesamfunnet gikk man fra gård til gård, stuga til stuga, og kosta ut jula med et bjerkeris, en begynte innerst i huset, til ytterste trapp, ikke et hjørne skulle overses. " Nå er det Knut, nå skal jula ut" 

Å spise ut jula skal igjen gjøres med å be gjester i gode venners lag og spise ut jula med en like full julemiddag som på en juleaften, eller av restene som er igjen. Man danset og sang, folk kledde seg ut med masker og gikk julebukk og Knutgubbe. Knutgubbe var vanlig i Varmland, og enkelte steder i  Sverige.

En figur kunne også lages av halm surret med stoffrester og klær, som ble satt på trappa til sin utvalgt, ved inngangen til et nytt år, og spenningen steg da jenta skulle gi sitt svar dagen etter, etter å ha lest frierbrevet....... 


 Vi spiser opp de siste tørre småkakene fra kakeboksene som er blitt satt ut og tatt inn i ukesvis, og toppen på kransekaka skal bort. Og vi drikker opp, eller truer ned  det siste juleølet for nå er jula slutt...




Primstaven viser julas slutt

Primstaven er en gammel kalender laget i tre, med røtter etter den  katolske kirkes kalender. Den har symbolet på tjuendedag jul et drikkehorn som er snudd på hodet, ellers også tegnene på et bjerkeris eller feiekost, nå er julas goder slutt........ 


Ellers har primstaven  tegn for ulike helgener og merkedager. Den har to sider, der en side forteller sommerhalvåret starter med tegnet av et tre, vinterhalvåret har tegn som en vott. 

Hvem var denne Knud, jo Knud Lavard

Knut Lavard født ca midt på 1090 tallet, ble en dansk helgen etter han ble myrdet av fetteren 7 januar 1131. Knud var hertug fra Roskilde Danmark. Det sies han førte kriger som igjen skapte uro hjemme i Danmark og Tyskland. Fetteren hans følte seg truet ifht. å ha en konkurrent til tronen, så han myrdet Knud, etter han  ble hertug av Holstein.. 7 januar er også blitt kalt Sant Knuds dag.

 Knud var gift med Ingeborg av Kiev og fikk flere døtre og fikk sønnen Valdemar som dessverre ble født 7 dager etter Knud selv sin død. Sønnen Valdemar ble senere Kong Valdemar den store i Danmark.

Myter forteller der slaget stod og Knud Lavard falt er det oppstått en kilde, men også gresset holder seg grønt der, tross alt at det er vinter. 



Nå som jeg kjenner  Knud som en krigfører og sterk mann som trekker sitt sverd i duell for sitt liv og faller. Så velger jeg å tro, at på den plass der gresset holder seg grønt på vinteren  er symbolet på livet og lyset som vi  kjærkomment ønsker velkommen i det kommende nye året.......


Tulipanens dag kan feires i kommende dager, mer bestemt 17 januar, så nå lyser snart våren i det fjerne.....



Tusen Takk for at du leste innlegget mitt.....

MONA   


mandag 4. januar 2021

Mitt lille nyttårsalter 2021

Alle bør ha sitt lille nyttårsalter å hvile sine øyne på når en skal gripe dagen i det nye året 2021. Mitt personlige alter består av farger, gamle vaser, skinnende sølvfat, gamle smykkedeler, kongler, krydder, glassboller og sylindere. Her trengs ingen ritualer, jeg lar det bugne av overflod av hva drømmene mine og lengslene flyter over av. 



                  Det er et ritual nok i seg selv å beundre........


Vakre kongler som om de skulle være de siste som finnes her i verden. At farger gjør hverdagen hel, at sinnet sier i fra dersom en farge uteblir fra dagen.
Grønn flatmose som om dette teppet er det siste minne fra den siste skogturen jeg skulle kjenne duften av og føle mellom hendene mine. Et blankt kakefat med kanelstengene som symboliserer de greske søylene fra antikken, valmuekapsler er tårnene og spirene fra arkitekt Gaudi sin Sagrada  Familia Barcelona, pepperkakene minner meg om det siste markedet fra Alicante Spania, det siste eksotiske landet jeg reiste fra...før Coronapandemien tok meg i mot i hjemlandet Norge...... 
Versailles slott, Solkongens eget slott utenfor Paris ligger blinkende som glasskuler i en glassylinder og minner om da jeg gikk under krystallprismene gjennom speilsalen.  


Mine skulpturer uttrykker følelser, nærhet til mine reiser, møter, godhet, og ro over naturens  balanse fordi jeg griper dagen med sansene mine.