JULEBUKKEN og JULEGEITA

Julebukken og Julegeita er et julesymbol fra før kristen tid innen de norrøne og germanske skikker. Man sammenliknet julebukken med guden Tor sine bukker som trekker vogna etter seg. Tanngrisner betyr ( den som har glisne tenner) og Tanngiost betyr (den som skjærer tenner)

Julebukken skulle komme helt inn i huset i førejulstida og passet på at folket hadde nye klær til jul.

Det menes også at bukken var med i Oskoreia/ Aasgaardreia, en flokk med døde troll og folk etter tradisjonen i skandinavisk folketro.

Hva symboliserer bukken for oss

Geitebukken på gårdene på landsbygda skulle slaktes til jul, den skulle ofres til Kornvetten for at kornhøsten skulle bli rik og sikre fruktbarheten for godt folket i det kommende nye året. Den skikken  har også røtter til førkristen tid. Derfor var halmen et viktig symbol for jula, og  vi ser den tradisjonelle halmbukkene rundt oss i dag med flettet røde bånd, vil jeg tro er videreføring av gamle aner. 

Motiv fra en gammel juleduk

Å gå Julebukk

Å gå Julebukk er en tidlig skikk der folk kledde seg ut og gikk på dørene til kjente, venner, og naboer mellom jul og nyttår. Vanlig mest på 1700 - og 1800 - tallet. Å bære en geiteskalle og en skinnfell var vanlig å ha på seg av yngre menn. Vi naboungene på Viker var på loftet og fant gamle kåper, hatter og støvletter, vi byttet klær med hverandre. Vi hjalp hverandre å lage maske, mest var det en lånt leppestift og litt sot fra en tallerken, når vi holdt et stearinlys under. Forventningsfulle med en kurv på hver arm som vi håpet ble fylt med godteri av de gode naboene våre....som til gjengjeld fikk de høre en julesang.

Egen illustrasjon

Og som jeg ennå kjenner følelsen og spenningen å banke på, å få komme inn og bli vist frem til juleselskapet.....så kom godheten frem og i kurven lå røde skrukkete epler, småkaker, appelsiner og en og annen twist....

OG TENK OM NABOEN KJENTE OSS IGJEN...........

Julebukken i dag 2020

I Sverige er tradisjonen med geitebukker plassert  på torg og rundkjøringer gjennom julen svært så populært.
            Gävlebukken 13 meter høy halmbukk har fra 1966 vært til stor inspirasjon for mange som lager selv for salg, og da gjerne med granbar. 

Mitt høyeste ønske var å få en egen julebukk til min lille stuga i skogen, og det fikk jeg i år.

Neste år lager jeg helt klart min egen..

Astrologiens 12 stjernetegn er Stenbukken med varighet fra 22 desember til 19 januar. Den er mulig en type fjellgeit som ønsker å nå sine mål der den klatrer opp fra  dalen og utforsker toppene. Er du en stenbukk, mulig du finner du symbolikken for julegeita  interessant at den gjelder  deg også.

                             Et helt spesielt tre......

Trær tror jeg er som oss mennesker, de strever etter å bli sett, hørt, for å gi sin kjærlighet, sin energi, gi ly, gi sin glede,  helse, sitt miljø, sitt kunnskap, for så å bli til nytte ved å gi tilbake. Som nettopp sin kjærlighet, sin glede ved sitt vennskap, sin kunnskap og miljø om naturen, og gi god helse og kreativitet og åpner opp for skaperglede tilbake til  menneskesinnet. Dersom vi tar i mot...og respekterer.

Og for at naturen skal bringe oss mennesker livet og forståelsen for livet og naturen videre og videre.......

En stolt 4 åring sitt juletre laget i barnehagen 2019 og forært mamma og pappa.

      Symbol på Livets tre:

Livets tre ligger nær det mytologiske begrepet som menes at noen trær har i seg hemmelige krefter. Det tenkes her på Livets tre.

Livets tre kan ha frukter som gir mennesker evig liv som var tenkt for Adam og Eva.

Eller treet Yggdrasil som binder sammen den ytre og indre verden fra den norrøne mytologien.

Bakgrunn til at trær kunne gi evig liv var utbredt i det Gamle Midtøsten ifl. gamle tekster.

Edens hage viser med sin bibelske bakgrunn at  kunnskapens tre og visdommens tre har likheter med at de første menneskene forvises ut av Edens hage da de spiste av frukten. 

Langt tilbake i året 647 f. Kr. sier kilder at profeten Jeremia skrev at trær ble hugget og pyntet i gull og sølv.

Gammel julepynt i ny form av et glitrende juletre.

JULETREET

Når juletreet ble symbolet på Livets tre er uklart..... 

Men det er symbolet for Evig liv.

 Historien forteller...... 

Juletreet stammer fra Vest Tyskland ca. 1500 tallet på Hansatiden da håndverkslaugene pyntet trærne med søtsaker og epler, som gledet barna etter trettende dagen jul.

Mitt juletre av året 2020 er fra i år starten på en tradisjon om bærekraftig julepynt, som absolutt skal spises av dyrene i skogen...

Juletretradisjonen kom først til Sverige tidlig 1741 på Stora Sundby gård sies i brevet fra grevinne Christina Wrede- Sparre, der treet var pyntet med spiselige safranskringler og epler og levende lys.

Her et utsnitt av Wikland sin julebonad 1978  som viser en ivrig svensk juletrepynting

I Danmark er det kjent fra Holsteinborg Gods at julen 1808 pyntet Wilhelmine Holstein juletreet med levende lys som gledet hennes lille datter. Så levende lys  er vanlig å ha på treet juleaften i Danmark.

Norge fikk tradisjonen i 1822 til Oslo av en tysk frøken Weinschenck til hjemmet til Richard Petersen i hans barndom. Gran og furukvister og kristtorn er og vanlig å ha inn i stua, som står for beskyttelse for vonde makter.

Skikken med juletre kom ca. 1850 - 60 årene til byen, til adel, prester, handelsmenn, lærer og så til bygdene.

Reaksjoner var det i Nord - Norge og Sørvestlandet som så det som en avgud.

Juletretradisjonen i mitt norske hjem har overlevd og vi hyller den GRØNNE GLITRENDE BUSK...med  pynten som skal vise historiske minner fra  tidligere generasjoner:

-Norske flagg

-Barnas glanspapir girlandere 

-Som Bestemors glassfugl

-Farfars hjemmelagde sprellemann

-Oldefars sin flette papirkurv for søtesaker

- Mammas halmstjerne som symbolisere fruktbarhet

-Glasskulene som symboliserer jordkloden vår

- Stjerne i toppen som symbol for Betlehemstjernen

 Gamlebyen Fredrikstad

The Old City  Fredrikstad

Voldportbrua bygd i 1697-1699 av tre kunne heises over ravelinsgraven. Denne har ikke den funksjonen.

I en tidligere tid lå Stenbocken, en svensk fregatt sjøsatt i året 1679 som sjøhelten Tordenskiolds erobret 1716 i slaget i Dynekilen Bohuslen. Den lå først fortøyd opp langs elvesida ved munningen av elva Glomma, men senere på land ca. 1950, riktig nok i dårlig fatning, men dessverre finnes ingen fysiske historiske bevis i Gamlebyen i dag. Tenk hvilken historie Gamlebyen vår bærer på, ja og mye mer. Den ærverdige Gamlebyen ligger der ved utløpet av Glomma, med vestsiden og nye Fredrikstad plassert midt i mot deg når du står ved Færgeporten der fergeleiet ligger. De daglige fergene binder øst og vestsiden av byen til hverandre.  

Statuen av Fredrik II står på torget i Gamlebyen Fredrikstad. 

 

Kilder sier 12 september 1567 signerte kong Fredrik II for grunnleggelse av Fredrikstad by med beliggenhet  innenfor festningsmurene. Byen oppkalles etter han. Den er blant annet Europas mest bevarte festningsby og er Norges første by innen stilperioden renessanse. Renessansen i Norge var senere her enn Italia og Europa, nærmere ca. 1550.

I innløpet mot Sarpsborg drar daglig  lastebåter oppover elva i hastig knop. Ennå på Vollæne troner  kanonene seg på sine Bastioner, mens folket og besøkende janglær og flørter på vollane, noen  spaserer, lufter hunden, og plukker kastanjer i Oktober som ikke vet at jangle er et uttrykk fra Holland da skutene fra kontinentet brakte med seg  eksotiske varer til Fredrikstad i gamle Norge. 

 

Mellomporten

Gamlebyen har både bebyggelse av både mur og tre. Gatene består av original gatestein hogd for hånd,  de to felter med tettlagde stein er beregnet til kjerrevogner og hjul, mens feltet i midten er for hester. Siden har de lagt der og gjemt på sin historie.

Etter 7 årskrigen der Sarpsborg ble brent ned, ønsket byborgerne igjen å bygge opp byen sin. Med kongens tillatelse ble den mest praktiske løsningen å gi den plass ved utløpet av elva Glomma. Plasseringen av byen skulle gi et bedre forsvar, men det ble mange branner gjennom tidene.

Arkitekten bak planleggingen var Johan Caspar Cicignon  fra Luxenburg.

3 hovedporter fronter Gamlebyen, som Færgeporten, Mellomporten. Den tredje port er Søndre Port, Kommandantporten eller Kongeporten etter Kong Christian V, som den også kalles. Det sies at kongen ved et besøk la skuta si til ved elvesiden, og besøkte byen kun en gang, men porten fikk navnet kongeporten og hans monogram er risset inn portens sluttstein. 

Ved å vandre inn til Gamlebyen over den tidligere heisbare Vindebrua eller Voldportbrua over ravelinet blir en påminnet om en by som lå innenfor en bymur.

 

At Slaveriet engang var i bruk, Kansernen var der for forsvaret, at kunsthåndverkere med tekstiltrykk, på 1960 -70 tallet hadde sine verksteder i de eldste trehusene. PLUS- skolen med sølv og gullsmedutdanning er en populær og anerkjent videregående skole. Og at glasshytta der  norske Benny Motzfeldt eksperimentert frem sine berømte glass og vaser ennå er i drift av en annen kunstner som tenker nytt.
Gallerier  blomstrer opp og gir rom for utstillinger til kreative sjeler.
Lørdagsmarkedet fra påske og ut året er et trekkplaster til å la Gamlebyen vår overleve og vi alle får friheten tilbake....fri fra pandemi og kan reise fritt dit vi ønsker og treffe hvem vi vil og mange vi vil....