Kransen et seiers symbol

Kransens symbolikk har ingen begynnelse og ingen slutt. Blomsterkranser bindes med solens retning, dvs. at alle blomster og blader følger også klokkevisernes  retning.

I Det Gamle Egypt ble kransen brukt til ære for solguden Ra.

I Oldtiden (ca.1000 år f.Kr.- ca. 400 år e.Kr.) og gresk/ romersk antikken ble kransen brukt som herders symbol, for å vise heder og ære.

I begravelser i dag er kransen vanlig for å vise den avdøde en siste hilsen og ære.

Bruden bærer sin brudekrone/ brudekrans på hodet som symbol på et nytt og ærefult liv, samtidig viser hun sin jomfruelighet i symbolsk form.

En annen tradisjon er når et nybygg eller ny bygning har fått sitt reisverk med et møne, da blir en krans lagt på takmønet og det feires med et kranselag for bygget og arbeiderne.

Laurbærkransen  kjennetegnes med sine grønne blader i et spesielt mønster, den blir trukket over hestens hode ved et hesteløp.

Vinneren av Vasaloppet i Dalarna i Sverige får sin seierskrans av kvinnelige "kranskullan" som deler den ut. Hun er med å bestemme også om vinneren får kransen før målstreken eller vinneren får kransen etter innspurten.

På Allehelgen dag  1 søndag i november, legges bar ned og det tennes lys på gravsteder til minne om våre kjære. Vår norske tradisjonen er å nedlegge en vakker dekorert krans med sesongens mose, blader , greiner og bær. Videre bringes den strålende adventskransen inn i ventende tusen hjem...…i ventetiden før jul..

For en stolt blomsterbinder og den glade kransebinder legges det  mange timer skapende eksperimenterende  arbeid i førjulstida..... med såre fingre og plasterlapper...…

God deilig skapende Høstsesong ønskes dere...…...