LYKKEBERG i LYKKEBERGPARKEN

FREDRIKSTAD

Likheten med et slott er slående der det ligger på en bakketopp i den grønne lungen av Lykkebergparken. Aldri  har det vært noen som har  vinket til meg fra den staslige balkongen. Med mindre det har spøket i fra huset. Og heller ingen har åpnet døra for meg og ønsket meg Velkommen inn...…..

Sjelden har det vært åpent for publikum. Men en spennende og interessant historie bærer " slottet" på. Det går under betegnelsen Villa Lykkeberg.

Plankebaron og Trelasthandler og eier Julius Nicolai Jacobsen ( 1829 -1894) fikk bygget Villa Lykkeberg  1873-75, som sin bolig, til sin familie, der eiendommen strakk seg over hele kirkeparken, da Glemmen kommune. Drammensmannen J.N.Jacobsen var trelasteier og ble landets største.  Sagbruket hans lå på Græsvik Bruk ved elvesiden i Vesterelva. Sagbrukene langs ælva hadde stor betydning for Fredrikstad og eksport av trelast ut i Europa. Han fikk  blant annet bygd Gressvik Brukets skole, for blant annet for barn av arbeiderne, og dermed sørget han at tettstedet Gressvik vokste opp langs elveside.
Med sine utenlandske bekjentskaper og kontakter, og medlem av den norske komiteen for verdensutstillingen i Paris, som igjen førte til at han vant priser og premier for eksport av trelast. Året var 1878, og jeg kan vel trygt  si han satt Fredrikstad på Verdenskartet.

En av arkitektene bak  Villa Lykkeberg var Paul Due som begynte som arkitekt først i USA. Han fikk mange oppdrag i Norge fra 1866 med oppbygging etter brannen i Drammen.
Arkitekten er også kjent for stasjonsbygninger rundt i Østfold fylke.


Bygget som opprinnelig er en Villa og er i  nygotisk stil fra 1870 årene, der stilperioden tar utgangspunkt i inspirasjon fra tidligere perioder som antikken, middelalder, gotikk, renessanse.



 



Inngangpartiet har et  overbygg som står ut av selve fasaden:
 En Porticus stammer fra romersk arkitektur, den har som funksjon at man kunne komme helt inn til døra i dårlig vær. Og er så stor så den rommer både hest og vogn og herskapet.


Her ses et klosterhvelv som vanligvis danner flere søyleganger i større klosterbygninger og katedraler. Spissbuene vi ser i Villa Lykkeberg er typisk fra gotikken.

Spissbuer kjennetegner gotikken, men nygotikk har enklere utforminger.

Decorated style: En engelsk variant av gotikken (1250- 1350) hvor overdådighet  av bladornament og blomstermotiv  ble brukt. Ofte på langsgående etasjeskiller og på kapiteler/ søylehoder.
To enkle søyler ser her ut som om de bærer det dekorerte utspringet på hjørnet ved fasaden, og er typisk for decorated style. De enkle søylene uten noen dekor står i stor kontrast til resten. Her er søylene kun et dekorativt element.
 
Kilder sier: Søyler eller søyleordener som dorisk, jonisk og korintisk nedstammer fra antikken (ca. 300-500f.kr.), som  frittstående bærende bygningselement.




Søyler på Villa Lykkeberg. Knoppkapiteler = toppen på søylene/ søylehoder. 
Her er  blomsterknopper  brukt som dekorative utstående elementer. Det er også brukt i de langsgående bårdene vi ser i  etasjeskillene rundt vinduer og  veggene. 
Arkitekt Paul Due har kjent sin besøkelsestid i sin samtid da han ble fikk oppdraget til denne prakt Villaen i Lykkebergparken Fredrikstad.

Arkade: Øverst på Venstre fløy ses en vindusrekke med mindre søyler som danner en arkade.

Øverst på Høyere fløy under taket, der vises en blindarkade av små tette bueganger.

Underetasjens midtre parti har også vinduer som i en arkade. 

Arkader er brukt som bueganger i klostergårder

"Hvordan kan dette prakt bygget komme publikum bedre til gode?

Som Gressvikjente og Fredrikstadborger er jeg sjøl interessert i de nære ting...

 Hvem har ansvaret for at Villa Lykkeberg fortsatt troner som et "Slott" videre i Lykkebergparken for deg og meg og kommende generasjoner, for det trenger nå sårt oppussing…….