SPIRENE

Om våren er alle spirene like.
De dukker hodene opp
av nysgjerrighet.
Røde og svake grønne
står de der av ekte kjærlighet og lengsel.
I blomsterbedene først opp de kommer,
og blir luket først vekk før det blir ordentlig sommer.
I plenen kommer den første løvetann
og deretter mosen så myk og skjønn.
Vi trår til med hansker og redskap
-vekk skal alt, vi vil har vår lønn.
Men når de sterke solstråler får kraft, og mai og junimåned får strå og timotei, 
og trengsel....
tar jeg en tur på enga, der svaier de lykkelig på min vei. 
Side om side sier de, ENDELIG  KLARTE JEG MEG.....
de hvisker samtidig til meg  SOMMER.

UGRESS

En gammel hages kjennetegn er krokete frukttrær 

de forteller om gode og rike år. 

En hellegang med grønt gress 

der barn engang sprang i ivrig lek og bare tær

Der ligger en gammel hage

de gamle frukttrær er glemt

 rike år er som et ark så blekt, 

tilbake er villskudd, ingen blomster er gjemt.

En hellegang skimtes bak lange bløte strå, 

barna roper så høyt i kor 

at ugresset er så fint å tre markjordbæra på.

Alle årstidene snakker sitt eget språk og lever sitt rette mangfoldige liv over og under jordskorpa, jeg er den heldige som kan ta til meg av godene de leverer fra seg. Lykken er å delta midt i historien deres som kommer på min vei hvor jeg er i min årstid. Plutselig i den glemte hagen bak stengjerdet akkurat når spirene dukker opp og lurer på hvor de er, er jeg der i takknemmelighet og kan ane hvem det var som var den lykkelige eier som elsket sin hage........livet ut.....

Egne dikt og foto av Mona Kathrin Berge

Takk for at du leste innlegget mitt.

Lag deg lykkelige årstider........