DALARNAS  BONDEHUS OG GÅRDER I SVERIGE

Bilde over viser kanskje hvordan en dalastuga kan ha sett ut.

Min frie tegning og fritt mål i akvarell, gjør at min utflukt og drømmestuga i Dalarna føles nærmere og oftere.. for to ganger i året må jeg passere "tiomilskogen" for å oppleve dette magiske Dalarna og bondekulturen, ja igjen og igjen, og igjen....

                                                                 

            På turene mine til Dalarna I Sverige kommer bondekulturen så nærme og den er til å ta og føle på gjennom hele Dalarnas fylke, fordi gårdene og de fleste hus er romantiske røde og malt med Falurød slamfarge og hvite "knutar". De eldste umalte laftet bygninger er godt bevart fra tidligere generasjoner. Jeg kjenner vedmod og sårbarheten og stoltheten fra husene og fra menneskene som skapte det levende miljøet i by`n i bygda, i sin tid. I dag lever de store gårdene med nye generasjoner, eller nyetablerte bønder med fremtid foran seg. Men mange storgårder har naturen selv overtatt. Bygningene på gårdene ligger kranset rundt på tunet der markblomstene, nattfiol, rødkløver og landskapsblomman i Dalarna len den blå engklocka svaier på et åpent kulturlandskap blant Maistången midt i mitt Dalarna omkring  midtsommar.                        

 Tidlig og til alle tider har menneskene  måtte tilpasse sine hus og boliger etter sine behov. Ved å rydde skog, dyrke jorda og lage seg et trygt sted å beskytte seg, og husdyrene for vind og regn og årstidenes forhold. Samtidig som materialene ga kreativitet og kunnskap.

 Mennesket  påvirker og former, og frem kommer mulighetene for nye  byggetradisjoner. Samfunnet former mennesket som igjen får nye behov.

    

                     Enkelstugaen var umalt helt frem til 1800-tallet.

                   Og var slik omtrent fra sen middelalderen 1500-1600.

Tømmeret var ofte furu og velbrukte emner fra hus og bygninger som var nedrevet og ble brukt om igjen. Hus og bygninger var arven og ble ofte delt opp mellom familien, derfor ble materialet et gjenbruk. Gårdeieren stod selv for tømmerarbeidet. Flere år kunne det ta å bygge et stort gårdshus ferdig. Dyktige karer fra Dalarna Sverige tok seg ofte arbeid i tillegg til å bygge eget hus.
                

FARSTUKVIST, BISLAG ELLER FARSTU.......ER TYPISK FOR EN DALASTUGA

 Et overbygg over inngangspartiet  er bygd av praktiske hensyn. Det verner mot vær og vind, holder deg tørr når du låser opp døra, og der børster du av deg snøen og tar av deg regntøyet. Rett og slett en forstue. Farstukvist er ikke glasset inn men kan ha halvvegger, og har søyler i ulike former. Ofte ser vi  en benk på hver side av halvveggens innsider. Dette gir huset og inngangen et landlig sjarmerende og innbydende preg.
Der opplever du årstidenes vær tett innpå knuten, naturens blomsterprakt og rosenes duft....benken den innbyr til et sosialt treff.... 

Dobbelstuga fra Tallberg med fastukvist

Kringbygdegårder

Kringbygde gårder  vendte ut mot avlingsmarkene og åkere. Måten de var bygd på vernet for været og inntrengere. For å komme inn på tunet måtte man gå gjennom " Portlider og ganger som førte inn fra bygdegaten utenfor eller mot dyrenes beiteområder. Funksjoner hadde  bygningene på gårdene...og gårdseieren tenkte gode løsninger.... 

Fotoet over er fra utstillingen i Leksand Museum juli 2021, og viser hvordan gården med tilhørende bygninger forholder seg i kulturlandskapet.

          

Fotoene mine over viser hvordan tunet med ulike bygninger kan forholde seg. Disse bygninger er fra Leksand Dalarna. Smia og korntørken ble plassert i god avstand utenfor tunet på grunn av brannsikkerheten.

Et herbre er et stabbur eller et forrådshus for oppbevaring av mat, kornsorter og klær og verktøy på gården.  Det kan være inngang fra framsiden under gavlen og et større herbre / stabbur har dører også fra siden. Stabburet står på stolper, og man kan se to etasjer enkelte steder i Dalarna. Kan være fra 1600 og 1700-tallet.
 

Stabbursdørene med smijernsornamenter, håndsmidde hengsler og låser viste status og forskjønnelse. Som selvstendige bønder ble smijernet  trolig laget på egen gård og i de lokale smier.

INSPIRASJON AV NASJONALROMANTIKK og LITT FRI UTFOLDELSE

En stuga fra Tellberg inspirert av nasjonalromantikken med detaljer av drager på takmønets rytter, minner mye om dragestilen.

Kunstneren Carl Larssons hus Lilla Hyttnes i Sundborn Falun, er et tilbygg på en gammel stuga fra foreldrehjemmet til sin  fru Karin i 1888, som de overtok etter de giftet seg. Typisk Falurød Dalastuga med grønne vinduskarmer. Hans atelje  er bygget etter hans eget behov med god høyde beregnet til store format og skulpturer. Inngangspartiet har et overbygg og er av tremateriale og har et spesielt personlig arkitektonisk preg.  Carl Larsson tegnet og bygde sitt hus selv med inspirasjon fra sin gode venn kunstneren Anders Zorn, fra Mora  Dalarna.

 

Jeg tror på at vi mennesker i vår tid søker for å  finne oss et sted når vi lever i en hektisk tid, er programmert til å gjøre de samme tingene dager og år. Men samtidig merker vi når tiden er der for å fylle sinnet og kroppen, helsa og sjelen en naturlig medisin. Vi stopper opp ved åkrene, finner vekster, markblomster og insekter, ser kuene som beiter, sauer og fårene som passer sine lam....og beundrer gårdene og bygninger i et  kulturlandskap  som fører til en sunnere og bedre helse....En trenger ikke dra så himla langt bort...